Hagestue mer lys, mer plass og flere bruksmuligheter

editorialEn hagestue er et enkelt grep som kan forvandle både huset og hagen. Med glassvegger og tak som skjermer for vind og regn, får man et uterom som kan brukes store deler av året. Mange opplever at en hagestue blir husets nye favorittrom, enten den brukes til avslapning, sosiale kvelder eller som grønt fristed med planter og blomster.

En hagestue kan bygges både som tilbygg til huset og som et frittstående bygg i hagen. Valget handler om bruk, budsjett, komfort og hvor mye av året rommet skal brukes. Under ser vi nærmere på mulighetene, forskjellen på sommerhage og vinterhage, og hva som lønner seg å tenke på før bygging.

Hva er en hagestue, og hvordan kan den brukes?

En hagestue er et lettbygd rom med mye glass, enten som forlengelse av huset eller som et frittstående rom ute i hagen. Den gir ly for vind, regn og kjølige kvelder, men slipper fortsatt inn lys, luft og utsikt. Mange beskriver den som en mellomting mellom terrasse og stue.

Vanlige bruksområder er for eksempel:
– ekstra sitteplass til familie og venner
– lunt sted for kaffe om morgenen eller kvelden
– lekeområde for barn der de fortsatt er ute, men i ly
– plass til planter, urter og småtrær som trives i varme og lys

En frittstående hagestue gir et tydelig skille fra huset og kan bli et eget lite fristed i hagen. Den kan minne om en paviljong eller et drivhus, men med mer komfort. Mange bruker slike løsninger som lesekrok, treningsrom eller en rolig plass til hjemmekontor.

En hagestue bygget i direkte tilknytning til huset, ofte utenfor stue eller kjøkken, gir en sømløs overgang mellom inne og ute. Da er det enklere å koble på strøm, lys og kanskje en varmekilde. En slik løsning brukes gjerne som en ekstra stuedel, med sofa, spisebord eller loungemøbler.



garden room

Sommerhage eller vinterhage hva passer best?

Når man planlegger hagestue, bør man tidlig bestemme om den skal være uisolert sommerhage eller isolert vinterhage. Valget påvirker både pris, komfort og hvor mye av året rommet brukes.

En sommerhage:
– er normalt uisolert eller kun lett isolert
– har mye glass som raskt fanger sol og varme
– egner seg best fra vår til sen høst
– kan ofte stå på eksisterende terrasse eller balkong

Sommerhagen varmes raskt opp på solrike dager, også når det er kaldt ute. Temperaturen kan lett komme godt over titjue grader selv når gradestokken ute viser nær null. Ulempen er at varmen forsvinner raskt når solen går ned, og at rommet kan bli svært varmt midt på sommeren uten god lufting.

En vinterhage:
– bygges med isolerte glass og konstruksjoner
– kan kobles til varmekilder og brukes hele året
– krever solid fundament og ofte bedre underlag
– har gjerne solreflekterende glass som demper varme om sommeren

En isolert vinterhage blir mer som et ekstra oppholdsrom, men med tydelig utefølelse. Man ser været, hører regnet og kjenner dagslyset, samtidig som en beholder komforten. Denne løsningen koster mer, både på grunn av glasskvalitet, tyngre konstruksjon og krav til fundament, men gir til gjengjeld helårsbruk.

Et vanlig spørsmål er om en sommerhage kan bygges om til vinterhage senere. Enkel isolering i etterkant kan bedre komforten noe, men for reell helårsbruk trengs normalt riktig fundament, isolerte profiler og energiglass planlagt fra starten av.

Viktige valg før bygging av hagestue

Før man bestemmer seg for løsning, lønner det seg å gå gjennom noen nøkkelpunkter. Dette gjør planleggingen enklere og reduserer risiko for feilinvesteringer.

Bruk og sesong
Første spørsmål er: Når og hvordan skal hagestuen brukes? Er målet en lun plass til vår, sommer og høst, eller ønsker man et ekstra rom som kan brukes også i januar? De som hovedsakelig vil sitte der på solrike dager, klarer seg ofte godt med sommerhage. De som vil ha et ekstra stuerom med stabil temperatur, går oftere for vinterhage.

Plassering og fundament
Underlaget der hagestuen skal stå, må tåle konstruksjonens vekt. En sommerhage har ofte relativt lett konstruksjon og passer på mange eksisterende terrasser. En vinterhage er tyngre, spesielt med isolerte glass, solide profiler og varmekabler i gulvet. Da trengs gjerne støpt plate eller forsterket bæring.

Klima, sol og lufting
Solforholdene spiller også inn. En hagestue med mye glass mot sør vil ta inn mye varme. Uten god lufting kan det bli ubehagelig varmt. Derfor er vinduer og dører med gode muligheter for å åpne opp helt sentralt. Mange velger skyvedører i glass for å viske ut skillet mellom ute og inne på varme dager.

Overskuddsvarme kan også utnyttes. Med en enkel varmeflytter, i praksis et rør med en liten vifte, kan en lede varm luft fra hagestuen og inn i andre rom. På den måten gir solen gratis varme til huset, garasjen eller kjelleren store deler av året.

Tillatelser og regelverk
Regler for bygging av hagestue varierer med størrelse, plassering og om bygget er frittstående eller i tilknytning til huset. Mindre, frittstående sommerhager kan i noen tilfeller være unntatt søknadsplikt, mens større hagestuer og vinterhager ofte krever søknad til kommunen. En trygg løsning er å sjekke lokale regler og gjerne snakke med fagperson før man går i gang.

Valg av glass og detaljer
Glassvalg påvirker både pris og komfort. Klare glass gir maksimal utsikt og varmeinnslipp, men kan også skape mer overskuddsvarme. Solreflekterende eller energiglass kan dempe varmetap om vinteren og redusere varme om sommeren. I vinterhager er slike glass svært vanlige.

Små detaljer, som type dører, håndtak, ventilasjon og solskjerming, gjør også stor forskjell i brukshverdagen. Skyvedører gir fleksibel åpning, mens foldedører kan åpnes helt opp på varme dager. Utvendig solskjerming, som screens eller markiser, hjelper med å holde behagelig temperatur.

For deg som vurderer å bygge hagestue og ønsker faglig veiledning, kan det være lurt å ta kontakt med en aktør som jobber mye med glassløsninger til uterom. Tysvær Glass har lang erfaring med både sommerhager og vinterhager, og mer informasjon finnes på tglass.no.

Flere nyheter